Depresjon

Siden dette er en blogg som handler om alt og livet mitt, s vil jeg gjerne fortelle noe som jeg har strevd litt med det siste ret. Nemlig depresjon.

Dette er noe av det jeg sa i en Facebook-status isted:

Jeg vil beklage til alle sammen som jeg har utsttt eller sret det siste skoleret. Det har vrt et ganske vanskelig r der mange av mine flelser har blitt satt p prve, og det er ikke alltid jeg klarer vite hva jeg gjr imens jeg prver reise meg selv opp igjen etter ha blitt sltt ned. Jeg kan ha oppfrt meg som en drlig venn, drlig klassekamerat, og drlig til kommunisere selv om dere har forskt f kontakt med meg. Det er ikke med vilje jeg har gjort dette, men det er depresjonen som har holdt meg tilbake. Har vrt ganske hjelpels og flt meg ensom, noe som ganske ofte kan vre problematisk. Jeg ber ikke om tilgivelse, ville bare si unnskyld...
og s vil jeg takke til alle som har vrt der for meg det siste vanskelige ret, dere er de beste!♥

Jeg har hatt en drlig periode i livet, har vrt en mulig selvmordskandidat, jeg har skrevet dagbok og ikke ftt noen lsninger p hvorfor dette skjer, hvorfor dette skjer med meg, og hva jeg kan gjre for at det skal stoppe. Jeg har skadet meg selv, jeg har tenkt mange tanker om dden og jeg har tenkt p hva som vil skje med meg om ting ikke stoppet.
Og selv om det ikke virker snn, har jeg ogs tenkt p hva folk meg rundt mtte tro uansett hva jeg sa. Jeg ville jo at de skulle vre der for meg, men jeg er ikke den som er den frste til si ifra om jeg har det vondt. Derfor har jeg vrt s nedfor det siste ret.



Jeg har hatt problemer med f et forhold til faren min som jeg ikke kjenner i det hele tatt selv om han bor det stedet jeg er nesten aller mest, jeg mistet bestevennen min i 2008 og har vrt ganske knust, jeg har flyttet (i 2007), jeg har sagt farvel for siste gang, og alt er s vondt svelge ned p en gang at det er umulig ikke bli nedfor og deprimert. Jeg har grtt utallige ganger, p vei hjem i bussen fra Harstad, hjemme i senga mi om kvelden, p skolen, latt flelsene f overhnd, blitt stttet av vennene mine men falt tilbake og ikke klart hjelpe mine egne venner nr de har hatt det vondt. Og noe av det verste av alt; Forelsket meg i noen jeg aldri kan f, noen som ser p meg som en lillesster.
Men jeg har ogs hatt mine gleder dette ret.
Vendepunktet kom i april/mai, der jeg satt i gangen og skrev den vanlige dagboka mi og prvde f styr p livet mitt. Jeg hadde vrt uvenn med en av mine aller, aller beste venninner noensinne, Malin, i flere uker. Jeg hadde grtt i forrige friminutt, og jeg hadde skadet meg selv samme uka, midt i en skoletime der vi fikk leksjoner om rakettskytefeltet p Andya. Jeg er ofte en snn som sitter alene, men akkurat der jeg satt i gangen og skrev gjorde det mest vondt. Det fltes ut som om jeg ikke hadde noen snu meg til, fordi det fltes som om verden gikk imot meg. Jeg tenkte p pappa og vrt forhold til hverandre. Da skrev jeg en positiv ting, at jeg kunne bare beske ham, f ham til hente meg oftere fra bussterminalen, ringe ham og s videre. En positiv ting frte til andre. En annen ting jeg husker jeg skrev om var at det var bare g og snakke med de andre, de var ikke sure p meg selv om jeg flte de var det. Jeg var redd.
Redd for snakke med mine egne venner om dagligdagse ting. Men etter ha skrevet dette reiste jeg meg og gikk nervst til klasserommet der jeg startet et samtale med en annen av mine beste venninner, Lisa Marie. Friminuttet etter skrev jeg en hel side med bare positive ting, og alt ble bare bedre og bedre.

Jeg vil takke til alle sammen som har vrt der for meg. Mine aller beste venner;

Malin
Lisa Marie
Elise Mariann
Andrea
Sandra Marie
Solveig Irn
Ingar (Izzy)

Og mine nye bestevenninner fra sommerleiren;

Thea
Solvr
Emma
Jenny
Charlotte, dere som fikk meg ut av den siste delen av skallet og lot meg vre meg selv helt og fullt <3

- Ingrid

3 kommentarer

- Sookie ~

17.07.2012 kl.22:44

LOVE U <3

Silje

18.07.2012 kl.01:53

Utrolig fint innlegg :')

Victoria Nicolaisen

18.07.2012 kl.23:14

Kjempebra skrevet! :)<3

Skriv en ny kommentar

Ingrid Persdatter Nyberg

Ingrid Persdatter Nyberg

15, Hemne

Hei! Jeg er ei 15 r gammel jente, interessert i alt mulig rart, er nummer sju i en sskenflokk p tte, er tante til to nusser, Malin Elise (2010) og Knut-Tjalve (2012) <3 Kontakt meg p Estranged@live.no :-)

Kategorier

Arkiv

hits